I denne boken avslører Michael Baigent og Richard Leigh det de kaller ”det 20. århundrets største akademiske skandale”. Dødehavsrullene ble funnet i elleve huler nordvest for Dødehavet i perioden 1947 til 1965. Dette er historien om hvorfor bortimot 75 % av de 800 hebraiske og arameiske manuskriptene lenge ble holdt hemmelig og ennå ikke er gjort allment tilgjengelig. Gjennom intervjuer, historiske analyser og nærstudier av både publiserte og upubliserte tekster fra rullene, peker forfatterne på mulige grunner til drakampen mellom forskerne rundt Dødehavsrullene, som har avdekket ny viten om kristendommens opprinnelse, og er en alternativ versjon av Det Nye TestamentetOmslagsteksten på boka har fått en liten presisering (som nå også er kommet med på Bokkildens bokomtale, riktignok [02.01.2006] uten at den opprinnelige teksten er fjernet):
... Her får du historien om hvorfor bortimot 75 prosent av de 800 hebraiske og arameiske manuskriptene lenge ble holdt hemmelig og først de siste ti årene gjort allment tilgjengelige. ...Denne nødtørftige presiseringen avslører at timingen for den norske utgaven er den dårligst tenkelige.
Kampen om Dødehavsrullene handler om publiseringen av tekstene fra Qumran ved Dødehavet. I løpet av årene 1947-1956 oppdaget lokale beduiner og arkeologer fragmenter av nesten tusen gamle jødiske manuskripter i huler nær dette stedet. Manuskriptene var av religiøst innhold, og de ble datert til tiden omkring Kristi fødsel. Det vakte store forhåpninger om ny innsikt i en svært viktig fase av jødisk historie. I dette tidsrommet oppsto også Jesus-bevegelsen, som etter hvert kom til å fjerne seg fra sine jødiske røtter og bli en ny religion: Kristendommen. De best bevarte manuskriptene ble i løpet av kort tid publisert av amerikanske og israelske forskere. Deretter ble det nedsatt en internasjonal forskergruppe som fikk ansvar for å publisere resten av materialet. Gruppen gikk til verket i et for formålet innredet lokale, "The Scrollery" i Palestine Archaeological Museum i Jerusalem, men arbeidet viste seg å ta tid. Lang tid.
Fagmiljøene ventet utålmodig, utålmodigheten ble til irritasjon, en irritasjon som steg til et klimaks da førtiårsjubileet for funnet var passert og 1990-tallet nærmet seg uten at utgivergruppen på noen måte hadde oppfylt oppdraget sitt. Likevel ble andre kompetente forskere nektet innsyn i det upubliserte materialet. Anklagene om akademisk revirmarkering og administrativ inkompetanse var sterke og berettigede. Forklaringer som manglende sponsorstøtte, personellproblemer og krevende oppdrag utenom utgiverarbeidet ble ikke lenger akseptert.
Slik var klimaet da Baigent og Leigh i 1991 lanserte sin egen forklaringsmodell, i form av en svært salgbar konspirasjonsteori (mer om den senere). Boka The Dead Sea Scrolls Deception ble distribuert i eventyrlige opplag på mange språk, inkludert svensk og dansk, men altså ikke norsk. Ikke før nå.
Timingen for den norske utgaven er den dårligst mulige. I 1991 ble det internasjonale utgiverteamet reorganisert og radikalt utvidet, med den israelske professor Emanuel Tov som ny og effektiv leder. Sommeren 2005 utkom endelig det avsluttende bindet i serien "Discoveries in the Judaean Desert", og dermed er hele Qumran-materialet gjort tilgjengelig for hvem som helst (beklager, jeg glemte at Emile Puech fremdeles ikke har somlet seg til å gi ut et bind med arameiske fragmenter. Til gjengjeld har han og andre utgitt foreløpige utgaver av hele greia i tidsskriftartikler, så også dette materialet er tilgjengelig). Et halvt år etter dette presterer Bazar å gi ut Baigents og Leighs gamle skrift i en utgave som på ingen måte er oppdatert. Riktignok er boka utstyrt med "et nyskrevet etterord eksklusivt for den norske utgaven", men det er svært kortfattet og inneholder lite nytt. Leseren får intet innblikk i de siste femten årenes livlige forskningsaktivitet og debatt om funnene.
Den opprinnelige - og feilaktige - påstanden om at funnene "ennå ikke er gjort allment tilgjengelig" står pr. dato fremdeles å lese i Bokklubbens omtale av boka.
OPPDATERING, 03.01.2005: Men nå er det rettet her også.
