Etter å ha sagt noe pent om Kampen om Dødehavsrullene (M. Baigent/R. Leigh), er det på tide å komme tilbake til hovedtesene. I dag: Konspirasjonsteorien.
Kjensgjerning 1: Gjennom det meste av 1960-, 1970- og 1980-tallet gikk publiseringen av Qumran-fragmentene SVÆRT langsomt. Den internasjonale forskergruppen på 6-8 personer som hadde fått ansvaret, oppfylte på ingen måte forpliktelsene sine. Likevel ble forskere utenfor gruppen, til og med svært kompetente sådanne, nektet innsyn i upublisert materiale.
Kjensgjerning 2: Flertallet i utgivergruppen var katolske geistlige knyttet til École Biblique et Archéologique i Jerusalem, en institusjon drevet av franske dominikanere.
Slutning: Bakom synger Vatikanet. Det er lagt lokk på informasjon om "Dødehavsrullene" fordi innholdet kan undergrave Kirkens tradisjonelle tro og lære.
Kommentar: Hadde det vært så vel. Da kunne en jo spore en slags - riktignok forfeilet og moralsk forkastelig - idealisme i bakgrunnen. De virkelige forklaringene er nok langt mer prosaiske og svært, svært sørgelige. Det handler om administrativ inkompetanse og sponsorstøtte som tørket ut - men først og fremst om en liten gruppe ærgjerrige akademikere som altfor lenge insisterte på enerett til å publisere "sitt" materiale.
I dag kan hvem som helst bla seg gjennom en oversettelse og gå på jakt etter hva det eventuelt skulle være Vatikanet fryktet sånn for. Du finner en oversikt i Bokhylla. Mest komplette er de engelske oversettelsene til García Martínez/Tigchelaar, Vermes og Wise/Abegg/Cook. HELT komplette er de ikke. Grunnen er ikke at enkelte tekster fremdeles er hemmelige. Den er at enkelte tekster er så dårlig bevart at du ikke kan lese noe annet enn enkeltbokstaver, et og annet ord hvis du er heldig. Med andre ord: Det er ikke stort å oversette.
Du kan godt lese den norske oversettelsen vår, den inneholder et bra utvalg tekster. Et enda større og bredere tekstutvalg finner du i den danske oversettelsen.
