Det står en god del riktige ting i Kampen om Dødehavsrullene, men boka inneholder også en rekke feil, unøyaktigheter og misforståelser. Jeg ser ingen grunn til å pirke på detaljer i en femten år gammel bok, den jobben har andre gjort før meg. Men én påstand er jeg nødt til å kommentere, fordi det norske forlaget (Bazar) fremdeles repeterer den i markedsføringen: "bortimot 75 prosent av de 800 hebraiske og arameiske manuskriptene" fra Qumran skal ha blitt "holdt hemmelig".
Påstanden var gal i 1991, å repetere den i 2006 er uærlig. Flere forskere har tatt for seg regnestykket som gav Baigent & Leigh svaret "75 % upublisert materiale", best og grundigst nylig avdøde Hartmut Stegemann i Die Essener, Qumran, Johannes der Täufer und Jesus (Freiburg: Herder, 1993), engelsk oversettelse: The Library of Qumran: On the Essenes, Qumran, John the Baptist, and Jesus (Leiden: Brill, 1998).
Det går fram av boka (på s. 66 i den norske utgaven)at Baigent & Leigh kun har lagt den ambisiøse bokserien med vitenskapelige edisjoner av Dødehavstekster, Discoveries in the Judaean Desert, til grunn for beregningene sine (at beregningene dessuten er lite generøse, er et poeng vi kan la ligge i denne sammenhengen). De har fullstendig oversett alle de tekstene som før 1991 var publisert i andre bøker, tidsskrifter, festskrifter og artikkelsamlinger. Her snakker vi om et svært høyt antall. Stegemann var kanskje den enkeltperson utenfor utgivergruppen som kjente hele materialet aller best. Han regnet ut at 80 % av tekstene fra Qumranbiblioteket var PUBLISERT før 1991.
Nå spørs det jo hvordan man teller. Men uansett står det fast at Baigent & Leigh feilinformerte grovt når de påsto at "mindre enn 25 % av tekstene" var offentliggjort på det tidspunktet boka kom ut. Og denne påstanden gjentas altså fremdeles.
