Men i går sprang det en bombe som i skrivende stund er i ferd med å sende sjokkbølger rundt i den Qumran-interesserte verden: Raphael Golb, sønn av Chicago-professoren Norman Golb, er arrestert i New York. Han er anklaget for å ha brukt falske identiteter på Internett til å støtte farens teorier om Qumran-biblioteket og rakke ned på motstanderne hans. Alvorligst er nok anklagen om misbruk av den svært anerkjente Qumran-forskeren Lawrence Schiffman. Du kan følge saken og finne oppdatert informasjon hos bloggere som Jim West, James Davila og Årstein Justnes.
Dette er svært trist for den akademiske debatten om Qumran-funnene. Jeg skal ikke gjøre noe forsøk på å følge utviklingen av denne saken og pressedekningen. De tre bloggerne jeg har nevnt, kommer nok til å gjøre det, og de er alle kompetente og pålitelige kommentatorer.
Derimot kan det være grunn til å minne om kontroversen som ligger bak. I "mainstream" Qumran-forskning er det fremdeles vanlig å knytte Qumran-biblioteket til en religiøs gruppe som den jødiske historikeren Josefus har kalt "essenerne", selv om en mengde detaljer ved denne såkalte "essener-hypotesen" er omdiskuterte. Norman Golb har vært den tydeligste og mest interessante motstemmen til dette hegemoniske synspunktet. Jeg har gitt følgende kortfattede presentasjon av Golbs teorier i denne artikkelen, under overskriften Qumran-biblioteket: Sekt-bibliotek eller nasjonalbibliotek?
De fleste forskere antar fortsatt at Qumran-biblioteket ble plassert i hulene av en religiøs gruppe som holdt til i Qumran-anlegget, og at dette ble gjort for å gjemme bøkene for romerske soldater under den store jødiske oppstanden på slutten av 60-tallet. Men diskusjonen om bosetningens karakter har også ført til at det er blitt lansert alternative hypoteser om skriftsamlingen. Den viktigste er knyttet til Norman Golb. Han bestrider forbindelsen mellom ruinen og hulene hvor det er funnet håndskrifter. Disse håndskriftene, hveder han, stammer fra forskjellige sentrale bibliotek i Jerusalem. Under den store krisen på 60-tallet e. Kr. ble bøkene transportert ut av hovedstaden og gjemt i huler på øde steder.
Det er ting som tyder på at mange av bøkene faktisk kom fra andre steder til Qumran. Det er f. eks. identifisert et påfallende høyt antall ulike håndskrifter. Men det er grunn til å fastholde at i hvert fall en del av bøkene ble produsert lokalt, av mennesker som bodde i Qumran. Funn av blekkhus, en sjelden gjenstand i arkeologiske utgravninger, er en av tingene som tyder på det. Dessuten taler flere avgjørende argumenter for å knytte hulene og ruinen sammen, og mot Golbs teori. For det første ligger enkelte av hulene slik til at en faktisk må gå gjennom bosetningen for å komme dit. For det andre er det funnet keramikk av en nokså spesiell type både i hulene og i ruinen. Og for det tredje har Golb en tendens til å undervurdere innslaget av tekster som røper at eierne hadde helt bestemte partisympatier.
