20.3.09

Nå på norsk

Morgenbladet i dag (20.03.09) er, så vidt jeg kan se, først ute på norsk med rapporter om den senere tids to store Qumran-saker. Prioriteringen er helt riktig, Rachel Eliors bok (som ennå ikke er på markedet) er viktigere enn arrestasjonen av Raphael Golb. Fra Jerusalem melder Hans Henrik Hafner:
I mer enn 60 år har historikere ment at «forfatterne» bak Dødehavsrullene var essenerne, en mystisk sekt fra i fjellene i Qumran. Der, ved nordenden av Dødehavet, levde de et asketisk liv og nedtegnet sine religiøse erfaringer. Nå møter denne bredt aksepterte teorien motstand, nærmere bestemt av Rachel Elior, professor i jødisk tenkning ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem.
Artikkelen er dessverre på ingen måte oppdatert. Qumran-forskningen er langt mer avansert og debatten mye mer nyansert enn oppslaget kan tyde på. Jeg har ikke tid til å gå i detaljer, men la meg kommentere et par viktige punkter på morgenkvisten.

1. Bildet av Qumran som et romantisk og isolert munkesamfunn i ørkenen er utdatert. Mange av oss setter fremdeles Qumran-ruinen i forbindelse med det religiøse partiet Josefus og Filo omtaler som "essenere". MEN vi oppfatter "essenerne" (eller hva de nå skal kalles) som en mye bredere bevegelse, både geografisk og i antall. Sannsynligvis var bevegelsen langt mindre marginal, og langt mer representativ, for samtidig jødedom enn det de første "kloster-teoriene" ville ha det til. Her har Elior rett, men dette er ikke radikalt.
2. Ad setningen "Raphael Golb mener akademiske motstandere av hans far er antisemitter som fornekter forbindelsen mellom dødehavsrullene og etablerte jødiske institusjoner." Dette er korrekt referert, men det bør legges til at professor Lawrence Schiffman, som leverte anmeldelsen som førte til pågripelsen av Golb, er ortodoks jøde og neppe kan beskyldes for antisemittisme.
3. Faktisk minner Rachel Eliors teori mer om Lawrence Schiffmans (S. har satt Qumran-rullene i forbindelse med saddukeerpartiet) enn om Norman Golbs "riksarkiv"-teori.

Jeg håper noen av kollegene har tid til å følge opp Morgenbladets oppslag. Det er interessant, men det må presiseres på mange punkter.