17.3.07
Bilete
Robert R. Cargill (University of California Los Angeles) har lagt ut nokre fine bilete frå Qumran på nett. Du kan sjå dei her. Eit av bileta viser ein flott steinbukk. Det var ikkje berre sau og geit som leverte råmateriale til bokrullar av skinn, nokre av bøkene i Qumran-biblioteket er jamvel skrivne på steinbukkskinn.
2.3.07
Kronikk
Nå kan du lese Torleif Elgvins kronikk i Vårt Land 28.07.2007 på qumran.no. Tittelen er "Mytene om Jesus".
1.3.07
Qumran i NRK
Også NRK markerer jubileet for Qumran-funnene, under overskriften "1900 år gamle skrifter"
Torleif Elgvin, førsteamanuensis ved Høgskolen i Staffeldts gate, en privat kristen høgskole i Oslo. Han har forsket på disse rullene i 16 år og bodde 11 år i Israel.Du kan også høre et intervju med Torleif Elgvin i anledning dagen.
- Dette er restene av et unikt jødisk bibliotek som ble skjult i de første år etter Kristus, og som har gitt oss et helt nytt innblikk i hvordan jødene tenkte, trodde, håpet og diskuterte i de siste to århundrene før Jesus stod frem. Rullene er et slags religiøst bibliotek med salmer, bønner og liturgier, og over 200 kopier av det gamle testamentets bøker, og ikke minst med nye historier og elementer, sier Elgvin
Jubileum
I disse dager markeres 60-årsjubileet for funnet av "Dødehavsrullene". Nå er det noe uklart nøyaktig når rullene ble funnet, men den første transaksjonen skal ha funnet sted 1. mars 1947, ifølge Aftenposten i dag.
Torleif Elgvin markerer jubileet på kronikkplass i Vårt Land i går, 28.02.2007. Han er også intervjuet i Aftenpostens Innsikt-artikkel i dag.
Vårt Land-kronikken "Mytene om Jesus" er en kritisk gjennomgang av boka Kampen om Dødehavsrullene av Michael Baigent og Richard Leigh. Boka kom ut like før jul i 2005 og er diskutert i flere bloggposter på qumran.no i januar 2006.
Også Aftenposten-artikkelen fokuserer på Dødehavsrullenes betydning for synet på Jesus-skikkelsen. På den måten risikerer en dessverre å gå glipp av de aspektene ved Qumran-funnene som virkelig er interessante, men de blir kanskje for kjedelige for avisen.
Torleif Elgvin markerer jubileet på kronikkplass i Vårt Land i går, 28.02.2007. Han er også intervjuet i Aftenpostens Innsikt-artikkel i dag.
Vårt Land-kronikken "Mytene om Jesus" er en kritisk gjennomgang av boka Kampen om Dødehavsrullene av Michael Baigent og Richard Leigh. Boka kom ut like før jul i 2005 og er diskutert i flere bloggposter på qumran.no i januar 2006.
Også Aftenposten-artikkelen fokuserer på Dødehavsrullenes betydning for synet på Jesus-skikkelsen. På den måten risikerer en dessverre å gå glipp av de aspektene ved Qumran-funnene som virkelig er interessante, men de blir kanskje for kjedelige for avisen.
16.2.07
Donytt 3
Diskusjonen om tolkningen av latrinene i Qumran er i gang. På Forward.com(The Jewish Daily Forward) skriver Katharina Galor og Jürgen Zangenberg under tittelen "Led Astray By a Dead Sea Latrine":
Les mer.
Via Jim West
As happens often when it comes to Qumran archaeology, this newly discovered material has been misused as “proof” of the alleged Essene character of the site before it has been properly analyzed and compared. As much as Zias and Tabor should be lauded for their find, the pests from the pit do not prove that Essenes lived at Qumran.Innlegget er svært lesverdig. Saken har forlatt det tabloide nivået. Dette kan bli en interessant prinsipiell diskusjon om tolkning av arkeologiske data.
Les mer.
Via Jim West
3.1.07
Donytt 2
I går kom fjorårets viktigste Qumran-nyhet, den om latrinene, ut til verden for alvor, gjennom en nyhetsmelding fra Associated Press. Artikkelen er riktig god og vel verd å lese (her sitert etter Yahoo News):
Ancient latrine fuels debate at Qumran
Researchers say their discovery of a 2,000-year-old toilet at one of the world's most important archaeological sites sheds new light on whether the ancient Essene community was home to the authors of many of the Dead Sea Scrolls.
In a new study, three researchers say they have discovered the outdoor latrine used by the ancient residents of Qumran, on the barren banks of the Dead Sea. They say the find proves the people living here two millennia ago were Essenes, an ascetic Jewish sect that left Jerusalem to seek proximity to God in the desert.
...
The discovery is more significant than it may seem. The nature of the settlement at Qumran is the subject of a lively academic debate.
Les hele artikkelen
Oppdatering, samme ettermiddag: Her kan du lese James Tabors kommentar til AP-meldingen. Tabor er den ene av forskerne som har gjort den aktuelle undersøkelsen.
Ancient latrine fuels debate at Qumran
Researchers say their discovery of a 2,000-year-old toilet at one of the world's most important archaeological sites sheds new light on whether the ancient Essene community was home to the authors of many of the Dead Sea Scrolls.
In a new study, three researchers say they have discovered the outdoor latrine used by the ancient residents of Qumran, on the barren banks of the Dead Sea. They say the find proves the people living here two millennia ago were Essenes, an ascetic Jewish sect that left Jerusalem to seek proximity to God in the desert.
...
The discovery is more significant than it may seem. The nature of the settlement at Qumran is the subject of a lively academic debate.
Les hele artikkelen
Oppdatering, samme ettermiddag: Her kan du lese James Tabors kommentar til AP-meldingen. Tabor er den ene av forskerne som har gjort den aktuelle undersøkelsen.
2.12.06
Open Scrolls
Eit svært interessant initiativ til ein omfattande presentasjon av Qumran-materialet på verdsveven blir no teke av Peter Kirby. Det går under namnet Dead Sea Scrolls Online-The Open Scrolls Project. Sitat frå prosjektbeskrivelsen:
"The Dead Sea Scrolls are a body of writings of great interest, not only to dedicated scholars, but also to the public at large. The Open Scrolls project serves both the community of scholars and the general community by producing materials that are:
"The Dead Sea Scrolls are a body of writings of great interest, not only to dedicated scholars, but also to the public at large. The Open Scrolls project serves both the community of scholars and the general community by producing materials that are:
- Free.
- Include the critical text.
- Include a translation into English, and other languages as resources permit.
- Integrate with their favorite Bible software program or website, at no additional cost to the user.
- May be searched and displayed on OpenScrolls.org or other website."
14.11.06
Ny forståelse
I Vårt Land 25. oktober svarte Fartein Valen-Sendstad på Torleif Elgvins innlegg i debatten om Qumran som keramikkfabrikk. Innlegget publiseres her i originalversjon, det er noe forkortet i avisen, og forfatteren takkes for velviljen. Etter dagens offentliggjøring av nye arkeologiske resultater, kan det vel tenkes at det kommer flere runder i debatten.
Ny forståelse av Qumran?
Først en takk til Torleif Elgvin for interessant svar (17.10.) på mitt innlegg (25.09) der jeg presenterte en radikal tegning av samfunnet og livet i Qumran: ikke noe kloster, men en keramikkfabrikk! Elgvin er en kapasitet på Qumran, fremfor alt på Dødehavsrullene. Han plasserer seg selv på den gamle posisjonen (paradigme): et esseisk klostersamfunn der den viktigste beskjeftigelsen var lesing, skriving og kopiering av bokruller.
Det er grovt sett to hovedretninger innen Qumranforskningen. Det er de som hevder at stedet var bebodd av esseere og at arkitekturen og den materielle kultur reflekterer deres religiøsitet og lovobservans. Stedet var slik sett enestående. Den andre gruppen kobler stedet fra rullene og hevder at Qumran var en bosetning integrert i den lokale kultur.
Uenigheten går på forholdet mellom arkeologi og tekst, ruinene og bokrullene. Skal en studere stedet som ethvert annet sted/samfunn og bestemme det ut fra analogier, eller skal en se på det som spesielt fordi det ligger så nær rullene med tekster som blant annet sier noe om et spesielt religiøst samfunn?
Analyser av gamle og nyere funn kan tyde på at Qumran ikke var et isolert samfunn med mange særtrekk. For det første, Qumran lå ikke isolert og øde, snarere tvert om. Sentrale veier krysset like ved og trafikken var rimelig stor (særlig fra 63 f.Kr. da romerne kom) mellom stadig flere bosetninger. Dernest er det ikke noe, så langt en i dag vet, som tyder på at innbyggerne praktiserte en bevisst isolasjonspolitikk og at de produserte en keramikk i samsvar med egne behov og krav til renhet (Bar-Natan, 2006). Keramikken i Qumran er påfallende lik den en har funnet i de omfattende utgravninger i Jeriko (1973-1987) og på andre steder i nærheten. Et tredje moment går på det en burde ha funnet (mer av) om det var et kloster der en skrev og kopierte en mengde store ruller. Men det er ikke funnet rester etter blant annet papir og fragmenter av skriftrull. Det en derimot har gravd fram er masse keramikk - og mye leire som ble ført med flomvann og avleiret i basseng. Et fjerde moment: Elgvin anfører til støtte for det gamle bildet at gravskikkene var spesielle for esseerne. Men det ser ikke ut til å stemme. For på østsiden av Dødehavet ved Qazone har en foretatt utgravninger og funnet en lignende gravskikk, der likene også ble lagt i sjakter orientert i retning nord-sør.
Det er en del som tyder på at bosetningen i Qumran var en integrert del av lokal handel, økonomi og kultur. Det er også verdt å notere at tilførselen av importerte varer i Jeriko og andre steder, som tok til fra år 20 f.Kr., også fant sted i begrenset omfang i Qumran (Bar-Natan, 2006). En levde kanskje ikke så asketisk sammenlignet med andre steder.
Men viser ikke de såkalte arkivkrukkene at det var en nær forbindelse mellom dødehavsrullene og samfunnet i Qumran? Laget man ikke disse i Qumran slik at en kunne gjemme og bevare rullene når romerne kom? Det er liten tvil om at noen av krukkene var produsert i Qumran. Noe annet er om det gir grunnlag for å hevde at alle kom fra Qumran og at rullene reflekterer samfunnets teologi og praksis. Produksjonen av arkivkrukker var vanlig i ?the Second Temple period?, særlig på Jeriko-sletten og Dødehavsregionen (Bar-Natan, 2006). Deres primære funksjon var å oppbevare skriftruller, men de kunne også brukes til lagring av andre varer. Det er interessant at flere av krukkene i hulene ikke var laget i Qumran, men i Jerusalem og Jeriko. Like interessant er den store likheten mellom arkivkrukkene i hulene og de en har funnet på Masada, datert til 66-73 e.Kr. Det åpner for å snevre inn dateringen av arkivkrukkene fra Qumran til nevnte periode (Bar-Natan, 2006). Når det i tillegg også er stor likhet mellom øvrige kar funnet i hulene og selot-samlingen av kar på Masada, så tyder det i alle fall på at bruken av hulene ble endret og intensivert under oppstanden. Enda mer utfordrende: Fører ikke disse keramikk-momentene til at det kan stilles spørsmål ved den påståtte eksklusive forbindelsen mellom arkivkrukkene, rullene og samfunnet i Qumran?
Yizhak Magens teori om keramikkfabrikken i Qumran, fremfor alt basert på funn gjort i 2004, vil bli møtt med kritikk. Den har imidlertid en viss forklaringsstyrke blant annet i forhold til de mange ikke-rituelle bassenger, samt den påfallende store mengde av leire og keramikk. Funnene viser vel også at det var en produksjon av keramikk i Qumran beregnet for omsetting og salg.
I dag er det kanskje flere spørsmål enn klare og sikre svar på hvorledes bosetningen og livet i Qumran var fra tidlig i det første århundret til 68 e.Kr. En venter spent på publiseringen av gammelt og nytt arkeologisk materiale, også på nye utgravninger. Det er kanskje ikke lenge til tiden med stor uenighet og forvirring blir avløst av en ny og klargjørende teori (paradigme). Men en ting er helt sikkert: Uansett hvordan samfunnet i Qumran var, Dødehavsrullene er der og de gir oss stadig mer og utfordrende informasjon om teologi og religiøs praksis i den tid Jesus vokste opp, levde og de første kristne formulerte det kristne budskap.
Fartein Valen-Sendstad
Ny forståelse av Qumran?
Først en takk til Torleif Elgvin for interessant svar (17.10.) på mitt innlegg (25.09) der jeg presenterte en radikal tegning av samfunnet og livet i Qumran: ikke noe kloster, men en keramikkfabrikk! Elgvin er en kapasitet på Qumran, fremfor alt på Dødehavsrullene. Han plasserer seg selv på den gamle posisjonen (paradigme): et esseisk klostersamfunn der den viktigste beskjeftigelsen var lesing, skriving og kopiering av bokruller.
Det er grovt sett to hovedretninger innen Qumranforskningen. Det er de som hevder at stedet var bebodd av esseere og at arkitekturen og den materielle kultur reflekterer deres religiøsitet og lovobservans. Stedet var slik sett enestående. Den andre gruppen kobler stedet fra rullene og hevder at Qumran var en bosetning integrert i den lokale kultur.
Uenigheten går på forholdet mellom arkeologi og tekst, ruinene og bokrullene. Skal en studere stedet som ethvert annet sted/samfunn og bestemme det ut fra analogier, eller skal en se på det som spesielt fordi det ligger så nær rullene med tekster som blant annet sier noe om et spesielt religiøst samfunn?
Analyser av gamle og nyere funn kan tyde på at Qumran ikke var et isolert samfunn med mange særtrekk. For det første, Qumran lå ikke isolert og øde, snarere tvert om. Sentrale veier krysset like ved og trafikken var rimelig stor (særlig fra 63 f.Kr. da romerne kom) mellom stadig flere bosetninger. Dernest er det ikke noe, så langt en i dag vet, som tyder på at innbyggerne praktiserte en bevisst isolasjonspolitikk og at de produserte en keramikk i samsvar med egne behov og krav til renhet (Bar-Natan, 2006). Keramikken i Qumran er påfallende lik den en har funnet i de omfattende utgravninger i Jeriko (1973-1987) og på andre steder i nærheten. Et tredje moment går på det en burde ha funnet (mer av) om det var et kloster der en skrev og kopierte en mengde store ruller. Men det er ikke funnet rester etter blant annet papir og fragmenter av skriftrull. Det en derimot har gravd fram er masse keramikk - og mye leire som ble ført med flomvann og avleiret i basseng. Et fjerde moment: Elgvin anfører til støtte for det gamle bildet at gravskikkene var spesielle for esseerne. Men det ser ikke ut til å stemme. For på østsiden av Dødehavet ved Qazone har en foretatt utgravninger og funnet en lignende gravskikk, der likene også ble lagt i sjakter orientert i retning nord-sør.
Det er en del som tyder på at bosetningen i Qumran var en integrert del av lokal handel, økonomi og kultur. Det er også verdt å notere at tilførselen av importerte varer i Jeriko og andre steder, som tok til fra år 20 f.Kr., også fant sted i begrenset omfang i Qumran (Bar-Natan, 2006). En levde kanskje ikke så asketisk sammenlignet med andre steder.
Men viser ikke de såkalte arkivkrukkene at det var en nær forbindelse mellom dødehavsrullene og samfunnet i Qumran? Laget man ikke disse i Qumran slik at en kunne gjemme og bevare rullene når romerne kom? Det er liten tvil om at noen av krukkene var produsert i Qumran. Noe annet er om det gir grunnlag for å hevde at alle kom fra Qumran og at rullene reflekterer samfunnets teologi og praksis. Produksjonen av arkivkrukker var vanlig i ?the Second Temple period?, særlig på Jeriko-sletten og Dødehavsregionen (Bar-Natan, 2006). Deres primære funksjon var å oppbevare skriftruller, men de kunne også brukes til lagring av andre varer. Det er interessant at flere av krukkene i hulene ikke var laget i Qumran, men i Jerusalem og Jeriko. Like interessant er den store likheten mellom arkivkrukkene i hulene og de en har funnet på Masada, datert til 66-73 e.Kr. Det åpner for å snevre inn dateringen av arkivkrukkene fra Qumran til nevnte periode (Bar-Natan, 2006). Når det i tillegg også er stor likhet mellom øvrige kar funnet i hulene og selot-samlingen av kar på Masada, så tyder det i alle fall på at bruken av hulene ble endret og intensivert under oppstanden. Enda mer utfordrende: Fører ikke disse keramikk-momentene til at det kan stilles spørsmål ved den påståtte eksklusive forbindelsen mellom arkivkrukkene, rullene og samfunnet i Qumran?
Yizhak Magens teori om keramikkfabrikken i Qumran, fremfor alt basert på funn gjort i 2004, vil bli møtt med kritikk. Den har imidlertid en viss forklaringsstyrke blant annet i forhold til de mange ikke-rituelle bassenger, samt den påfallende store mengde av leire og keramikk. Funnene viser vel også at det var en produksjon av keramikk i Qumran beregnet for omsetting og salg.
I dag er det kanskje flere spørsmål enn klare og sikre svar på hvorledes bosetningen og livet i Qumran var fra tidlig i det første århundret til 68 e.Kr. En venter spent på publiseringen av gammelt og nytt arkeologisk materiale, også på nye utgravninger. Det er kanskje ikke lenge til tiden med stor uenighet og forvirring blir avløst av en ny og klargjørende teori (paradigme). Men en ting er helt sikkert: Uansett hvordan samfunnet i Qumran var, Dødehavsrullene er der og de gir oss stadig mer og utfordrende informasjon om teologi og religiøs praksis i den tid Jesus vokste opp, levde og de første kristne formulerte det kristne budskap.
Fartein Valen-Sendstad
Donytt
Kan funn av latriner i Qumran kaste lys over spørsmålet om hva anlegget ble brukt til? Svaret er ja. Arkeologen James Tabor forklarer hvorfor i en bloggpost med tittelen "Breaking News on Qumran". Dette er ikke tull, dovanene til beboerne i Khirbet Qumran kan fortelle svært mye om dem. James Tabor (USA) og Joe Zias (Israel) er svært anerkjente arkeologer, og dette nye innspillet vil utvilsomt sette ny fart i debatten som for tiden går om Qumran som eventuell keramikkfabrikk. Tabor og Zias legger med dette et tungt lodd i vektskålen på "tradisjonell" side, altså for oppfatningen av Qumran som et anlegg bebodd av en religiøs gruppe med påfallende likheter til den som Josefus omtaler som "essenere".
24.10.06
Abonner på:
Innlegg (Atom)