Ny bok

Utgis i nær framtid. Dette må bli bra, lista over forfattere er imponerende.

The Oxford Handbook of the Dead Sea Scrolls

Edited by Timothy H. Lim and John J. Collins

Oxford University Press: The Oxford Handbook of the Dead Sea Scrolls: Timothy H. Lim

Via Paleojudaica.com

Snart kan du søke i Dødehavsrullene

Bildene av rullene vil bli synlige i god bildekvalitet, takket være et spesialkamera til rundt 1.5 millioner kroner.

AFP

I samarbeid med Google legges Dødehavsrullene ut på Internett i 2011. Avansert teknologi skal gjøre det mulig å oppdage nye bokstaver og ord.

Snart kan du søke i Dødehavsrullene - Kultur-og-underholdning - NRK

Mandearane

 Et folk på flukt

JON OLAV RYEN   -  dr.philos  -  Folldal

Mandeerne har levd i Irak og Iran nesten dobbelt så lenge som kristendommen har eksistert i Norge. Nå er de fritt vilt for voldelige islamske krefter.

Et folk på flukt - Meninger - Kronikker - Aftenposten.no

Streng tatt har ikkje dette noko særleg med Dødehavsrullane å gjere. Men mandearane er eit svært interessant og lite kjent religionshistorisk fenomen med røter attende til tidleg kristen tid og med impulsar frå jødedom og kristendom. Dette er tradisjonsrik og ekte gnostisisme, ikkje noka New Age-greie. Tidlegare meinte mange at mandeismen gjekk attende til disiplar av døyparen Johannes som ikkje slutta seg til Jesus-rørsla. Jon Olav Ryen er sokneprest i Folldal og den einaste nordmann eg veit om med doktorgrad spesifikt om mandeismen. Men ei av verdas fremste mandeisme-forskarar er òg norsk. Jorunn Jacobsen Buckley underviser i USA.

Jacob Milgrom

Jacob Milgrom døde lørdag 5. juni, melder Jim Davila på PaleoJudaica.com. Milgrom var født i 1923. Han var professor i den hebraiske bibel ved University of California Berkeley, men bodde i Israel som pensjonist. Milgrom var en sentral og nyskapende forsker, særlig som spesialist på kultiske tekster. Kommentaren hans til 3. Mosebok er f. eks. et referanseverk det ikke er mulig å komme utenom. Den har vært svært viktig i arbeidet med den nye norske bibeloversettelsen.

Milgrom kjente den bibelske og den rabbinske litteraturen til bunns, og han har gitt betydelige bidrag til utforskningen av lovtekstene fra Qumran, spesielt når det gjelder den store Tempelrullen. I tillegg kjente han det assyriske og babylonske materialet svært godt.

Jeg fikk høre Milgrom forelese et par ganger på 90-tallet. Det var en opplevelse, også visuelt; han kunne være lett eksentrisk både i klesdrakt og i spissformuleringer.

Zikrono libraka – Må hans minne være til velsignelse

Oppdatering, samme kveld: Jeg støtter varmt Søren Holsts litteraturanbefaling på Pergament.

Qumran i Paris

Det franske nasjonalbiblioteket har Qumran-utstilling denne sommeren. Jeg skal til Paris, men dessverre først etter at utstillingen er tatt ned.

Qumrân: the Dead Sea scrolls disclose some of their secrets

from April 13, 2010 to July 11, 2010 François-Mitterrand / Large gallery

BnF - Exposition - Qumrân

Denne bloggen er flyttet

Denne bloggen befinner seg nå på http://qumranno.blogspot.com/.
Du vil automatisk bli omdirigert om 30 sekunder, eller du kan klikke her.

Hvis du abonnerer på en innmating, kan du oppdatere abonnementet til
http://qumranno.blogspot.com/feeds/posts/default.

Nordlys over Dødehavsrullene

(Bokmelding, publisert i Vårt Land 12.03.2010)

Årstein Justnes (red.): Dødehavsrullene. Deres innhold, historie og betydning (Høyskoleforlaget, Kristiansand 2009. 459 sider)

Seksti år etter de første funnene er Qumran-tekstene, populært kalt "Dødehavsrullene", fremdeles i stand til å skape overskrifter. Det skjer særlig når de kombineres med konspirasjonsteorier av Dan Brown-merke eller nygamle hypoteser om Jesus. De siste årene har skriftsamlingen likevel stort sett fått være i fred hos forskere og spesielt interesserte. Dem bør det bli flere av. Det handler om et funn som på mange måter har gitt en dypere forståelse av Bibelen, og som på enkelte punkter har forandret selve Bibelen. I forarbeidene til Bibelselskapets nye utgave av Det gamle testamentet, som kommer ut neste år, er det for eksempel forslag om å ta inn "nye" bibelvers fra de gamle bibelmanuskriptene i 1. Samuelsbok kapittel 10-11 og i Salme 145, riktignok markert med klammer i teksten.

Helt fra Arvid S. Kapelruds lille klassiker Dødehavsrullene (1956) har norske lesere hatt god tilgang til informasjon om Qumran-tekstene. Likevel er denne nye boka epokegjørende. For første gang kan materialet presenteres i full bredde, nå som alle tekster og fragmenter er publisert. Aldri før har det foreligget en så omfattende, solid og oppdatert innføringsbok i emnet på norsk språk. Boka har også kommet i dansk og finsk utgave, og den svenske er rett rundt hjørnet. Dette er nemlig et usedvanlig heldig resultat av nordisk forskersamarbeid mellom hele 17 forfattere, to norske, fire svenske, seks danske og fem finske. Her er nestorer og miljøskapere som finske Raija Sollamo og vår egen Torleif Elgvin, men også et sterkt innslag av forskere som ennå ikke har fylt førti. Kompetansen er høy, de fleste forfatterne har doktorgrad på et emne fra Qumran-litteraturen, og flere av dem er medarbeidere i den offisielle tekstutgaven Discoveries in the Judaean Desert. Det nordiske miljøet er et tydelig og synlig innslag i internasjonal Qumran-forskning.

Boka består av 28 kapitler fordelt på fem hoveddeler. Først får vi en oversikt over funnet og det møysommelige arbeidet med utgivelsen av tekstene fra Qumran. Neste del, "Qumran-tekstenes omverden", gir en kort og poengtert oversikt over historiske, geografiske, sosiale og religiøse forhold. I det hele tatt gir boka en bred orientering om jødisk tro og liv i perioden mellom Bibelens to testamenter. Derfor bør den leses og brukes av langt flere enn dem som har spesiell interesse for akkurat Dødehavsrullene. I tredje del diskuteres et klassisk problem både i bibelforskningen og historievitenskapen, forholdet mellom skriftlige tekster og arkeologiske data, i forsøket på å bestemme "Qumran-bevegelsens identitet". "Ideologi og praksis i Qumran-tekstene" er overskriften over den sentrale og mest omfattende delen av boka, hvor vi får en gjennomgang av hovedtemaer i skriftene. I siste del oppsummeres Qumran-funnenes betydning for studiet av Bibelens to testamenter, rabbinsk jødedom og hebraisk språk.

Samlet er forfatterne representative for hovedstrømmen i dagens Qumran-forskning, men mange enkeltspørsmål er omdiskuterte. Det gjelder ikke minst forståelsen av bygningene i Qumran: Var dette et fort, et landsted, en storgård, en industribedrift eller et religiøst senter? Spørsmålet om identiteten til den religiøse bevegelsen bak tekstene behandles forsiktigere enn før, men den tradisjonelle koblingen til esseerpartiet, omtalt av flere antikke historikere, har fortsatt sine talspersoner. De første studiene av Qumran-tekstene fokuserte særlig på fenomener som kunne belyse Det nye testamentet, som Messias-forventninger og teknikker for tolkning av gammeltestamentlige tekster. Nye tekster og nye forskere har utvidet interessefeltet. De siste årene har gitt oss ny kunnskap om konkurrerende tolkninger av Moseloven i tiden mellom testamentene, om jødisk trosopplæring og hverdagsvisdom, om apokalyptisk litteratur. Dette vil være ukjent terreng for de fleste leserne. Også her gir boka pålitelig og oppdatert veiledning.

Nå synes jeg nok at presentasjonen av apokalyptikken som videreføring av profetiske tradisjoner gjør for lite ut av de tydelige forbindelsene til samtidens visdom og vitenskap. Det er prisverdig at boka henter teoretiske innfallsvinkler fra samfunnsvitenskaper som sosiologi og sosialpsykologi, men jeg savner viktige innsikter fra sosialantropologien, for eksempel om temaet renhet/urenhet. Jeg kunne også ha ønsket meg et lite kapittel om de rent tekniske sidene ved å pusle sammen leselige tekster av en haug med usorterte fragmenter, diskusjonen om dateringen av tekstene osv. Flere av forfatterne er eksperter på nettopp dette.

Bokutstyret er solid og tiltalende. Boka preges av en enkel, men ryddig layout som gjør den godt egnet som lærebok. Hvert kapittel har en innledning som signaliserer hvilke problemer som drøftes og hvilke tekster som diskuteres, en avsluttende oppsummering og en litteraturliste til videre orientering. Teksten brytes opp av interessante og relevante faktabokser. Den avsluttende referansedelen er også svært nyttig. For første gang får vi her på norsk en fullstendig oversikt over alle de mer enn 900 håndskriftene det er funnet fragmenter av ved Qumran. Nevnes må også de helsides fargebildene som fungerer som vignetter til hvert kapittel, de fleste tatt spesielt for boka av Jutta Jokiranta, redaktør for den finske utgaven. Her får vi ikke bare se stedene som omtales, men også bokas artikkelforfattere i arbeid med å studere dem.

Anders Aschim

In memoriam: Hanan Eshel

Den israelske arkeologen Hanan Eshel døde i går, 52 år gammel, etter lang tids kamp mot kreften. En av de viktigste stemmene i Qumran-forskningen de siste tjue årene har stilnet. Han var sentral både som arkeolog og som tekstutgiver, det siste ofte sammen med kollega og ektefelle Esti Eshel. Denne usedvanlige familiebedriften sto for eksempel for den spektakulære publikasjonen av den svært spesielle teksten 4Q448, "A Prayer for King Jonathan". En ny arkeologisk undersøkelse av området rundt Qumran-ruinene, utført på slutten av 1990-tallet av Eshel og Magen Broshi, resulterte i en serie nye funn og viktige publikasjoner. Eshel er tidligere omtalt på qumran.no i forbindelse med funnet av et til da ukjent bibelhåndskrift fra Qumran i 2005, med en etterfølgende konflikt med israelske antikvariske myndigheter (her og her).

Meldingen om Eshels død kommer fra Torleif Elgvin, som har arbeidet nært sammen med Esti og Hanan Eshel. Torleif er i Jerusalem for tiden, og han var til stede i begravelsen.

Minneord om Hanan Eshel begynner å komme på en rekke nyhetssider og fagblogger:
Jerusalem Post
Israel National News (Arutz Sheva)
Paleojudaica.com
Hellige skrifter
Robert Cargill
BiblePlaces

Qumran i NRK

Se Torleif Elgvin presentere nye godbiter fra Qumran og boka Dødehavsrullene på Dagsnytt Atten (NRK 2, 36 minutter ut i sendinga)

Dagsnytt 18

Et rykte sier at Qumran-interesserte muligens bør ha radioen innstilt på NRK P 2 mellom 18.00 og 19.00 i dag (Dagsnytt Atten). Sendinga kan også følges på TV, NRK 2.

60

qumran.no gratulerer Torleif Elgvin, nestor i norsk Qumran-forskning, med 60-årsdagen.

Dateringshjelp

Forskning.no:

- Vi kan datere Dødehavsrullene nøyaktig
En internasjonal gruppe forskere har funnet en måte å aldersbestemme Dødehavsrullene helt nøyaktig på. De ønsker å gjøre en ny datering av rullene.

Dødehavsrullene, som Jordan og Israel for øyeblikket krangler om eierskapet til, var ekstremt vanskelige å lese da man fant dem.

Mange av dem var krøllete, stive og støvete. Problemet ble løst ved å behandle dem med en planteolje som glattet ut pergamentene og gjorde dem lesbare.

Da man senere forsøkte å aldersbestemme pergamentene med en såkalt karbon-14-datering, ble planteoljen et problem, siden den viste seg å føre til mistenkelige dateringer ....

Foreslår ny runde dateringer

Nå, etter ti års intenst laboratoriearbeid, er det endelig lykkes arkeokjemiker Kaare Lund Rasmussen på Syddansk Universitet, sammen med en internasjonalt forskergruppe, å finne fram til en kjemisk metode som er i stand til å rense oljen fullstendig fra pergamentene.

Det betyr at man for første gang har mulighet for å bestemme pergamentenes alder med en usikkerhet på bare 25 år.

– Gjennom mer enn ti år har vi sagt at det ikke ga mening å datere flere dødehavsruller før man finner en metode for å trekke ut oljen. Nå har vi funnet slik en metode, og derfor vil vi foreslå at man kaster seg ut i en ny runde karbon-14-dateringer, sier førsteamanuensis Lund Rasmussen.

Dette er svært viktig. Det er ikke tale om en ny metode for datering, her er det fremdeles stadig mer raffinerte karbon 14-analyser som gjelder. Men det dreier seg om å eliminere en kjent feilkilde og på den måten redusere feilmarginen for C 14-analysene.