30.4.10
Denne bloggen er flyttet
Denne bloggen befinner seg nå på http://qumranno.blogspot.com/.
Du vil automatisk bli omdirigert om 30 sekunder, eller du kan klikke her.
Hvis du abonnerer på en innmating, kan du oppdatere abonnementet til
http://qumranno.blogspot.com/feeds/posts/default.
8.4.10
Nordlys over Dødehavsrullene
(Bokmelding, publisert i Vårt Land 12.03.2010)
Årstein Justnes (red.): Dødehavsrullene. Deres innhold, historie og betydning (Høyskoleforlaget, Kristiansand 2009. 459 sider)
Seksti år etter de første funnene er Qumran-tekstene, populært kalt "Dødehavsrullene", fremdeles i stand til å skape overskrifter. Det skjer særlig når de kombineres med konspirasjonsteorier av Dan Brown-merke eller nygamle hypoteser om Jesus. De siste årene har skriftsamlingen likevel stort sett fått være i fred hos forskere og spesielt interesserte. Dem bør det bli flere av. Det handler om et funn som på mange måter har gitt en dypere forståelse av Bibelen, og som på enkelte punkter har forandret selve Bibelen. I forarbeidene til Bibelselskapets nye utgave av Det gamle testamentet, som kommer ut neste år, er det for eksempel forslag om å ta inn "nye" bibelvers fra de gamle bibelmanuskriptene i 1. Samuelsbok kapittel 10-11 og i Salme 145, riktignok markert med klammer i teksten.
Helt fra Arvid S. Kapelruds lille klassiker Dødehavsrullene (1956) har norske lesere hatt god tilgang til informasjon om Qumran-tekstene. Likevel er denne nye boka epokegjørende. For første gang kan materialet presenteres i full bredde, nå som alle tekster og fragmenter er publisert. Aldri før har det foreligget en så omfattende, solid og oppdatert innføringsbok i emnet på norsk språk. Boka har også kommet i dansk og finsk utgave, og den svenske er rett rundt hjørnet. Dette er nemlig et usedvanlig heldig resultat av nordisk forskersamarbeid mellom hele 17 forfattere, to norske, fire svenske, seks danske og fem finske. Her er nestorer og miljøskapere som finske Raija Sollamo og vår egen Torleif Elgvin, men også et sterkt innslag av forskere som ennå ikke har fylt førti. Kompetansen er høy, de fleste forfatterne har doktorgrad på et emne fra Qumran-litteraturen, og flere av dem er medarbeidere i den offisielle tekstutgaven Discoveries in the Judaean Desert. Det nordiske miljøet er et tydelig og synlig innslag i internasjonal Qumran-forskning.
Boka består av 28 kapitler fordelt på fem hoveddeler. Først får vi en oversikt over funnet og det møysommelige arbeidet med utgivelsen av tekstene fra Qumran. Neste del, "Qumran-tekstenes omverden", gir en kort og poengtert oversikt over historiske, geografiske, sosiale og religiøse forhold. I det hele tatt gir boka en bred orientering om jødisk tro og liv i perioden mellom Bibelens to testamenter. Derfor bør den leses og brukes av langt flere enn dem som har spesiell interesse for akkurat Dødehavsrullene. I tredje del diskuteres et klassisk problem både i bibelforskningen og historievitenskapen, forholdet mellom skriftlige tekster og arkeologiske data, i forsøket på å bestemme "Qumran-bevegelsens identitet". "Ideologi og praksis i Qumran-tekstene" er overskriften over den sentrale og mest omfattende delen av boka, hvor vi får en gjennomgang av hovedtemaer i skriftene. I siste del oppsummeres Qumran-funnenes betydning for studiet av Bibelens to testamenter, rabbinsk jødedom og hebraisk språk.
Samlet er forfatterne representative for hovedstrømmen i dagens Qumran-forskning, men mange enkeltspørsmål er omdiskuterte. Det gjelder ikke minst forståelsen av bygningene i Qumran: Var dette et fort, et landsted, en storgård, en industribedrift eller et religiøst senter? Spørsmålet om identiteten til den religiøse bevegelsen bak tekstene behandles forsiktigere enn før, men den tradisjonelle koblingen til esseerpartiet, omtalt av flere antikke historikere, har fortsatt sine talspersoner. De første studiene av Qumran-tekstene fokuserte særlig på fenomener som kunne belyse Det nye testamentet, som Messias-forventninger og teknikker for tolkning av gammeltestamentlige tekster. Nye tekster og nye forskere har utvidet interessefeltet. De siste årene har gitt oss ny kunnskap om konkurrerende tolkninger av Moseloven i tiden mellom testamentene, om jødisk trosopplæring og hverdagsvisdom, om apokalyptisk litteratur. Dette vil være ukjent terreng for de fleste leserne. Også her gir boka pålitelig og oppdatert veiledning.
Nå synes jeg nok at presentasjonen av apokalyptikken som videreføring av profetiske tradisjoner gjør for lite ut av de tydelige forbindelsene til samtidens visdom og vitenskap. Det er prisverdig at boka henter teoretiske innfallsvinkler fra samfunnsvitenskaper som sosiologi og sosialpsykologi, men jeg savner viktige innsikter fra sosialantropologien, for eksempel om temaet renhet/urenhet. Jeg kunne også ha ønsket meg et lite kapittel om de rent tekniske sidene ved å pusle sammen leselige tekster av en haug med usorterte fragmenter, diskusjonen om dateringen av tekstene osv. Flere av forfatterne er eksperter på nettopp dette.
Bokutstyret er solid og tiltalende. Boka preges av en enkel, men ryddig layout som gjør den godt egnet som lærebok. Hvert kapittel har en innledning som signaliserer hvilke problemer som drøftes og hvilke tekster som diskuteres, en avsluttende oppsummering og en litteraturliste til videre orientering. Teksten brytes opp av interessante og relevante faktabokser. Den avsluttende referansedelen er også svært nyttig. For første gang får vi her på norsk en fullstendig oversikt over alle de mer enn 900 håndskriftene det er funnet fragmenter av ved Qumran. Nevnes må også de helsides fargebildene som fungerer som vignetter til hvert kapittel, de fleste tatt spesielt for boka av Jutta Jokiranta, redaktør for den finske utgaven. Her får vi ikke bare se stedene som omtales, men også bokas artikkelforfattere i arbeid med å studere dem.
Anders Aschim
Årstein Justnes (red.): Dødehavsrullene. Deres innhold, historie og betydning (Høyskoleforlaget, Kristiansand 2009. 459 sider)
Seksti år etter de første funnene er Qumran-tekstene, populært kalt "Dødehavsrullene", fremdeles i stand til å skape overskrifter. Det skjer særlig når de kombineres med konspirasjonsteorier av Dan Brown-merke eller nygamle hypoteser om Jesus. De siste årene har skriftsamlingen likevel stort sett fått være i fred hos forskere og spesielt interesserte. Dem bør det bli flere av. Det handler om et funn som på mange måter har gitt en dypere forståelse av Bibelen, og som på enkelte punkter har forandret selve Bibelen. I forarbeidene til Bibelselskapets nye utgave av Det gamle testamentet, som kommer ut neste år, er det for eksempel forslag om å ta inn "nye" bibelvers fra de gamle bibelmanuskriptene i 1. Samuelsbok kapittel 10-11 og i Salme 145, riktignok markert med klammer i teksten.
Helt fra Arvid S. Kapelruds lille klassiker Dødehavsrullene (1956) har norske lesere hatt god tilgang til informasjon om Qumran-tekstene. Likevel er denne nye boka epokegjørende. For første gang kan materialet presenteres i full bredde, nå som alle tekster og fragmenter er publisert. Aldri før har det foreligget en så omfattende, solid og oppdatert innføringsbok i emnet på norsk språk. Boka har også kommet i dansk og finsk utgave, og den svenske er rett rundt hjørnet. Dette er nemlig et usedvanlig heldig resultat av nordisk forskersamarbeid mellom hele 17 forfattere, to norske, fire svenske, seks danske og fem finske. Her er nestorer og miljøskapere som finske Raija Sollamo og vår egen Torleif Elgvin, men også et sterkt innslag av forskere som ennå ikke har fylt førti. Kompetansen er høy, de fleste forfatterne har doktorgrad på et emne fra Qumran-litteraturen, og flere av dem er medarbeidere i den offisielle tekstutgaven Discoveries in the Judaean Desert. Det nordiske miljøet er et tydelig og synlig innslag i internasjonal Qumran-forskning.
Boka består av 28 kapitler fordelt på fem hoveddeler. Først får vi en oversikt over funnet og det møysommelige arbeidet med utgivelsen av tekstene fra Qumran. Neste del, "Qumran-tekstenes omverden", gir en kort og poengtert oversikt over historiske, geografiske, sosiale og religiøse forhold. I det hele tatt gir boka en bred orientering om jødisk tro og liv i perioden mellom Bibelens to testamenter. Derfor bør den leses og brukes av langt flere enn dem som har spesiell interesse for akkurat Dødehavsrullene. I tredje del diskuteres et klassisk problem både i bibelforskningen og historievitenskapen, forholdet mellom skriftlige tekster og arkeologiske data, i forsøket på å bestemme "Qumran-bevegelsens identitet". "Ideologi og praksis i Qumran-tekstene" er overskriften over den sentrale og mest omfattende delen av boka, hvor vi får en gjennomgang av hovedtemaer i skriftene. I siste del oppsummeres Qumran-funnenes betydning for studiet av Bibelens to testamenter, rabbinsk jødedom og hebraisk språk.
Samlet er forfatterne representative for hovedstrømmen i dagens Qumran-forskning, men mange enkeltspørsmål er omdiskuterte. Det gjelder ikke minst forståelsen av bygningene i Qumran: Var dette et fort, et landsted, en storgård, en industribedrift eller et religiøst senter? Spørsmålet om identiteten til den religiøse bevegelsen bak tekstene behandles forsiktigere enn før, men den tradisjonelle koblingen til esseerpartiet, omtalt av flere antikke historikere, har fortsatt sine talspersoner. De første studiene av Qumran-tekstene fokuserte særlig på fenomener som kunne belyse Det nye testamentet, som Messias-forventninger og teknikker for tolkning av gammeltestamentlige tekster. Nye tekster og nye forskere har utvidet interessefeltet. De siste årene har gitt oss ny kunnskap om konkurrerende tolkninger av Moseloven i tiden mellom testamentene, om jødisk trosopplæring og hverdagsvisdom, om apokalyptisk litteratur. Dette vil være ukjent terreng for de fleste leserne. Også her gir boka pålitelig og oppdatert veiledning.
Nå synes jeg nok at presentasjonen av apokalyptikken som videreføring av profetiske tradisjoner gjør for lite ut av de tydelige forbindelsene til samtidens visdom og vitenskap. Det er prisverdig at boka henter teoretiske innfallsvinkler fra samfunnsvitenskaper som sosiologi og sosialpsykologi, men jeg savner viktige innsikter fra sosialantropologien, for eksempel om temaet renhet/urenhet. Jeg kunne også ha ønsket meg et lite kapittel om de rent tekniske sidene ved å pusle sammen leselige tekster av en haug med usorterte fragmenter, diskusjonen om dateringen av tekstene osv. Flere av forfatterne er eksperter på nettopp dette.
Bokutstyret er solid og tiltalende. Boka preges av en enkel, men ryddig layout som gjør den godt egnet som lærebok. Hvert kapittel har en innledning som signaliserer hvilke problemer som drøftes og hvilke tekster som diskuteres, en avsluttende oppsummering og en litteraturliste til videre orientering. Teksten brytes opp av interessante og relevante faktabokser. Den avsluttende referansedelen er også svært nyttig. For første gang får vi her på norsk en fullstendig oversikt over alle de mer enn 900 håndskriftene det er funnet fragmenter av ved Qumran. Nevnes må også de helsides fargebildene som fungerer som vignetter til hvert kapittel, de fleste tatt spesielt for boka av Jutta Jokiranta, redaktør for den finske utgaven. Her får vi ikke bare se stedene som omtales, men også bokas artikkelforfattere i arbeid med å studere dem.
Anders Aschim
In memoriam: Hanan Eshel
Den israelske arkeologen Hanan Eshel døde i går, 52 år gammel, etter lang tids kamp mot kreften. En av de viktigste stemmene i Qumran-forskningen de siste tjue årene har stilnet. Han var sentral både som arkeolog og som tekstutgiver, det siste ofte sammen med kollega og ektefelle Esti Eshel. Denne usedvanlige familiebedriften sto for eksempel for den spektakulære publikasjonen av den svært spesielle teksten 4Q448, "A Prayer for King Jonathan". En ny arkeologisk undersøkelse av området rundt Qumran-ruinene, utført på slutten av 1990-tallet av Eshel og Magen Broshi, resulterte i en serie nye funn og viktige publikasjoner. Eshel er tidligere omtalt på qumran.no i forbindelse med funnet av et til da ukjent bibelhåndskrift fra Qumran i 2005, med en etterfølgende konflikt med israelske antikvariske myndigheter (her og her).
Meldingen om Eshels død kommer fra Torleif Elgvin, som har arbeidet nært sammen med Esti og Hanan Eshel. Torleif er i Jerusalem for tiden, og han var til stede i begravelsen.
Minneord om Hanan Eshel begynner å komme på en rekke nyhetssider og fagblogger:
Jerusalem Post
Israel National News (Arutz Sheva)
Paleojudaica.com
Hellige skrifter
Robert Cargill
BiblePlaces
Meldingen om Eshels død kommer fra Torleif Elgvin, som har arbeidet nært sammen med Esti og Hanan Eshel. Torleif er i Jerusalem for tiden, og han var til stede i begravelsen.
Minneord om Hanan Eshel begynner å komme på en rekke nyhetssider og fagblogger:
Jerusalem Post
Israel National News (Arutz Sheva)
Paleojudaica.com
Hellige skrifter
Robert Cargill
BiblePlaces
Abonner på:
Innlegg (Atom)